![[backarrow]](b_arrow.gif)
:tilbake til hovedsida..........jump to the English main page:
![[english-arrow]](c_arrow.gif)
Hør -
det tordna over fall,
det dundra tungt mot flu og fjell,
men stormen e førbi.
Kjenn
kor vi'nn ennu slit
og smaka salt og lukta tang,
men trua ikkje lenger liv og båt
når stormen e førbi.
Måsen lyse kvit
mot blågrått hav som sto i kok i går
og gjor oss makteslaus.
Sola bryt sæ fram -
en strålebunt kjem feianes mot land
og over fallan der en båt gjekk ner
før stormen va førbi.
Hør -
motoran e i gang,
og skjøyten stanga tungt i vei
mot firenetters bruk.
Kjenn
kor allting lukta nytt,
og kjenn kor sjøen kryr av liv
og gjer tebakers før de liv den tok
då stormen rådde grunn.
Båtan blir så små,
snart runda de om odden og førsvinn,
og ventetida begynn.
Hemmelranda skin
med løfta om et roligare døgn,
og vi e verdens herra nok en gång -
tel neste stormen kjem.
Tekst/tone: Johan I. Borgos
Last ned tekst (rtf) - noter (jpg).
Styggvær og storm var en del av oppveksten min, og er naturlig nok blitt bakgrunnsteppe i mange av novellene mine. I denne visa er imidlertid stormen 'hovedperson' og menneskene statister. Slik var det når værvarslinga meldte orkanbyger og fikk rett.
Men det finnes stormer og uvær også på andre plan. Visa blei skrevet omkring 1970, da nye stormaktskonflikter i horisonten var daglig kost, og vi rusta oss til kamp mot medlemsskap i EF, som EU het den gangen. Visa kan (og bør) leses også på det planet.
![[return arrow]](LARROW.GIF){kind=small}