
Jeg blir alltid imponert over tolker, folk som gjør det uforståelige forståelig, som åpner vide porter i språkmurene. Ei av de jeg har møtt, var Katariina, en finsk tolk. På heimturen fra Kemi, timevis bak rattet gjennom svensk villmark midt på vinteren, snekra jeg denne visa i tankene. Heldigvis var jeg i stand til å huske teksten da jeg kom i mål, og så klunka jeg fram en melodi på gitaren.