
Visa har en litt original bakgrunn. Vi prøvde først på 1980-tallet å få finansiert et ferjeleie på Skogsøya, men fylket hadde fjerna det fra prioriteringa si. På den tida var Sortlandsbrua nesten nedbetalt, og brupengene skulle bort. Jeg regna ut at dersom man forlenga bompengetida tre måneder, ville det betale ferjeleie til oss. Men nei, ei slik solidarisk handling kom ikke på tale.
I bilismens tidsalder betyr ei bru frihet til å dra hvor man vil, når man vil. Skuffelsen min førte til ei vise om slik frihet, der sambatakten symboliserte friheta. Det dukka forresten også andre tanker opp i teksten, og melodien blei visst like mye bossa nova som samba.
PS: Jeg prøvd et par ganger å justere teksten slik at visa handla om bruer generelt, og ikke bare om Sortlandsbrua. Men mange år etter at jeg laga visa, kjøpte jeg hus bare en kilometer unna brua, og kjører over den hver dag ...